Om rapporten

I denne rapporten bruker vi hovedsakelig data fra de nyeste tilgjengelige befolknings- framskrivingene for Norge og Sverige, for begge landene gjennomført i 2024.1 For Norge er det første framskrivingsåret 2025 (per 01.01). I Sverige er det første framskrivingsåret for de nasjonale befolkningsframskrivingene 2026 (31.12.2025), mens de regionale framskrivingene starter i 2025 (31.12.2024). I alle tabeller og figurer av framskrivingene for Norge bruker vi derfor 2025 som det først året. For Sverige brukes 2026 som første år i framskrivingene, mens vi for Stockholm og omegn bruker 2025. Siden befolkningsstatistikken i Sverige er registrert per 31.12 hvert år, mens den i Norge er registrert 01.01 hvert år, har vi valgt å datere de svenske tallene til neste dag i det påfølgende året. Alle tall som presenteres for Sverige reflekterer med andre ord situasjonen per 31.12 året før.

Detaljert dokumentasjon for de norske nasjonale framskrivingene finnes i Tømmerås og Thomas (2024), mens de regionale befolkningsframskrivingene er dokumentert i Leknes og Løkken (2024). 1 For Sverige skjedde det en oppdatering av de nasjonale framskrivingene i midten av april 2025, og vi har tatt høyde for dette. 8 Rapporter [20XX/#] Befolkningsutviklingen i Norge, Sverige og utvalgte storbyområder De nasjonale og regionale framskrivingene i Sverige er dokumentert i hhv. SCB (2024a) og SCB (2024b).

I tillegg til hele Norge og Sverige, har vi valgt å undersøke befolkningsutviklingen i de følgende geografiske områdene: i) Oslo og omegn, ii) Bergen, iii) Stavanger og Sandnes og iv) Stockholm og omegn. Bergen omfatter Bergen kommune, mens kommunene Stavanger og Sandnes behandles under ett. Kommunestandardene har blitt endret flere ganger i Norge, og i alle resultater som presenteres brukes den nyeste kommunestandarden fra 2024 (se SSB (2025a) for nærmere informasjon om kommunestandardene). Appendiks B inneholder detaljert informasjon om de relevante kommunene i Norge i den siste historiske 10-årsperioden vi betrakter.

Når det gjelder de geografiske områdene Oslo og omegn og Stockholm og omegn, legger vi oss tett opptil definisjonene av tettstedene Oslo (SSB 2025) og Stockholm (SCB 2025b). Disse geografiske inndelingene omfatter imidlertid ikke alltid hele kommuner, men tettsteder i en viss avstand fra de to byene. Gitt av vi kun har framskrivningsdata for hele kommuner, bruker vi en noe videre definisjon, der hele kommunene disse tettstedene tilhører inngår. Vi får derfor noe større geografiske enheter enn de offisielle definisjonene av tettstedene Oslo og Stockholm. Alle de norske kommunene som inngår i Oslo og omegn har sentralitetsnivå 1 eller 2, altså høyeste sentralitetsnivå (Høydahl 2020). Bergen, Stavanger og Sandnes tilhører også sentralitetsklasse 2. De svenske kommunene som inngår i vår definisjon av Stockholm og omegn ligger i umiddelbar nærhet til Stockholm kommune.

Vi betrakter fem ulike scenarioer for framskrivinger for Norge og de tre byområdene, som alle er tilgjengelige i statistikkbanken (se https://www.ssb.no/statbank/list/folkfram for nasjonale og https://www.ssb.no/statbank/list/regfram for regionale framskrivinger). En beskrivelse av de ulike 9 Rapporter [20XX/#] Befolkningsutviklingen i Norge, Sverige og utvalgte storbyområder befolkningsscenarioene er gitt i vedlegg A i Leknes og Løkken (2024). Alle scenarioer er representert med bokstavkombinasjoner der sekvensene involverer fire etterfølgende store bokstaver (se tabell A6 i vedlegg A lenger ned i rapporten). Den første bokstaven er relatert til forutsetninger om fruktbarhet. Den andre bokstaven er relatert til forutsetninger om dødelighet. Den tredje bokstaven er relatert til forutsetninger om innenlands flytting. Avslutningsvis er den siste bokstaven knyttet til forutsetninger som gjelder inn- og utvandring. For utvandring betraktes kun ett alternativ, slik at variasjonen her er knyttet til ulike forutsetninger når det gjelder innvandring. Mens de regionale scenariokodene inneholder fire bokstaver, inneholder de nasjonale kun tre, det vil si at en ignorerer bokstaven knyttet til innenlands migrasjon. Alle regionale framskrivinger som behandles i denne rapporten forutsetter middels innenlands flytting.

De alternativer vi betrakter i denne rapporten involverer tre ulike bokstaver, hhv. M, L og H og gir uttrykk for et middels, et lavt og et høyt nivå. De alternativene vi har sett på er gitt i tabellen nedenfor (tabell A6 i vedlegg A), som igjen er et ekstrakt av tabell A1 hos Leknes og Løkken (2024). Det såkalte hovedalternativet bruker mellomnivået for alle de fire komponentene, som gir bokstavkombinasjonen MMMM (som igjen da tilsvarer MMM i de nasjonale framskrivningene). Vi ser på to øvrige alternativer for nettoinnvandringen, som vi omtaler som hhv. lav og høy nettoinnvandring. Disse har bokstavkombinasjonene MMML og MMMH. (I de nasjonale framskrivingene heter kombinasjonene MML og MMH). Ved siden av disse to scenarioene er det to alternativer der ulike aldringssituasjoner adresseres. Disse er omtalt som hhv. sterk og svak aldring. Scenarioet for sterk aldring har bokstavkombinasjonen LHML (I de nasjonale framskrivingene svarer dette til LHL), dvs. her forutsetter man lavere fruktbarhet enn i hovedalternativet, høyere levealder enn i hovedalternativet og lavere nettoinnvandring enn i hovedalternativet. Scenarioet for svak aldring har bokstavkombinasjonen HLMH (I de nasjonale framskrivingene svarer dette til HLH), dvs. her forutsetter man høyere fruktbarhet enn i hovedalternativet, lavere levealder enn i hovedalternativet og høyere nettoinnvandring enn i hovedalternativet.

I Sverige publiserer man kun ett regionalt scenario. For de nasjonale svenske framskrivingene for befolkningen totalt sett rapporterer man resultater for syv scenarioer. Disse er (i) hovedalternativet, (ii) lavere dødelighet, (iii) høyere dødelighet, (iv) lavere fruktbarhet, (v) høyere fruktbarhet, (vi) lavere migrasjon og (vii) høyere migrasjon (se SCB (2024a) for nærmere informasjon).